Nobelprisen i medisin for 2011 gikk til tre forskere som alle har arbeidet med immunsystemet; Bruce A. Beutler, Jules A. Hoffman, og Ralph M. Steinman. Biotec Pharmacon gratulerer prisvinnerne og takker for deres viktige bidrag til økt forståelse av både det tilpassede og medfødte immunsystemet, som er kjerneområdet i selskapets virksomhet.

Hoffmann og Beutler fikk prisen for sine oppdagelser vedrørende karakterisering av det medfødte immunsystemet. De deler prisen med nå avdøde Ralph Steinman som fikk den for sin oppdagelse av den dendritiske cellen og dens rolle i det tilpassede immunsystemet.

 BeutlerSteinmanHoffmann

                          Bruce A. Beutler                                Ralph M. Steinman                                 Jules A. Hoffmann                        

Kilde: http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/medicine/laureates/2011/# 

Høyere dyrearter – deriblant mennesket - har to immunsystemer, det medfødte (innate) og det tilpassede (adaptive). Lavere dyrearter – fra flatormer til mer avanserte hvirvelløse som kråkeboller, blekkspruter, krabber og insekter – har bare det medfødte.

Jules A. Hoffman og Bruce A. Beutler har arbeidet med spesielle molekylære mekanismer som gjør det medfødte immunsystemet i stand til å oppdage fremmede elementer, som for eksempel mikrober. Ralph M. Steinmann oppdaget en spesiell variant av vevsmakrofagen – den dendritiske cellen – som presenterer fremmed stoff for cellene i det tilpassede immunsystemet og slik setter i gang immunreaksjoner som for eksempel produksjon av antistoffer.

I motsetning til hva de fleste tror – også majoriteten av forskere – er det medfødte systemet organismens fundamentale forsvar mot infeksjon og skade hos alle dyrearter. Det medfødte systemet reagerer lynsnart og mobiliserer hvite blodlegemer og kjemiske stoffer fra blod og vevsvæsker. Vevsmakrofagen er den sentrale cellen i dette arbeidet, der den patruljerer hver millimeter av kroppens vev med fingeren på avtrekkeren. Biotec Pharmacon sin egen forskning fra 1970-tallet og fremover har vist at makrofager er helt avgjørende for kroppens reaksjon mot infeksjoner og kreft, og at denne reaksjonen forsterkes når makrofagene stimuleres med bestemte stoffer. Spesielt gjelder dette Beta 1-3 glukaner, som i dag er aktuelle som middel mot infeksjoner, som grosalve for vanskelige sår som for eksempel diabetessår, og som forsterkning av antistoffbehandling av kreft. Den adaptive delen – antistoffet – kan sammenlignes med en målsøkende rakett. Stimulering av de medfødte mekanismene er sprengstoffet.

Det tilpassede systemet er langsommere, og først effektivt når det er kommet i gang og har bygget hukommelse. Det tilpassede systemet er derfor først og fremst viktig i situasjoner med gjentatte eller langvarige infeksjoner, og på grunn av tregheten inntreffer det ofte sekundære, kompliserte ringvirkninger som kan føre til kroniske sykdomstilstander.

Det medfødte immunsystemet (se artikkel hos Biotec Pharmacon) ble oppdaget på 1800-tallet av en annen Nobelprisvinner, russeren Elie Metchnikoff, men gikk nærmest i glemmeboka da det tilpassede, apadtive systemet ble oppdaget rundt århundreskiftet. Antistoffer og vaksiner ble etter hvert sett på som det eneste betydningsfulle i kroppens forsvar mot infeksjoner, skader og kreft. Først på 1960-tallet ble studiene av det medfødte immunsystemet tatt opp igjen, først i form av fagocytose -eller opptak av partikler som for eksempel bakterier- i makrofager. På slutten av 1960-tallet fant Anthony Allison at makrofagene også var små kjemiske fabrikker som sendte enzymer ut i vevet, og vi kjenner i dag cirka 100 stoffer som tar del i immunforsvaret. Ross og Leibovits viste at makrofagen styrket groing av sår, og Rosenthal og Schevach fant at makrofager var nødvendige for presentasjon av antigener og dermed igangsettingen av adaptive reaksjoner som for eksempel produksjon av antistoffer.

Den dendritiske cellen eller spesialmakrofagen som senere er blitt kalt ”Steinman-cellen”, oppdaget tidlig på 1970-tallet, er spesielt effektiv i dette arbeidet. Biotec Pharmacon håper tildelingen av årets Nobelpris i medisin signaliserer begynnelsen på en ny spennende æra innen immunologien, der man ser på helheten i organismene. Hva kan det for eksempel komme av at lavere dyrearter som de hvirvelløse -som utgjør mer enn 98% av alle dyrearter- klarer seg bedre mot infeksjoner enn oss, uten antistoffer, lymfocytter eller vaksiner?

For en enkel, morsom og lærerik gjennomgang av immunsystemet anbefaler vi gjerne Nobelkomiteens hjemmesider på http://www.nobelprize.org/educational/medicine/immuneresponses/, og gratulerer nok en gang årets prisvinnere.